Har vi nå den verste utøvelsen av norsk pengepolitikk noensinne?

Økonomien fusker, bedriftene er pessimistiske og inflasjonen er over målet på 2,0 prosent. Bør Norges Bank agere?

Før vi besvarer dette spørsmålet er det verdt å merke seg hva renten kan påvirke.

Husleier utgjør 30 prosent av samlede kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Det høres litt merkelig ut da de færreste av oss betaler en husleie, men utvikling i leietageres leiekostnader brukes som et mål, en proxy som det så fint heter, på alle boligkostnader. Da boligutgifter er nordmenns største levekostnad, får den også størst andel av KPI-JAE.

Utfordringen i rentesettingen er at når Norges Bank setter opp renten, så bidrar de til at husleier øker.

Her er hvordan: Når renten settes opp, stiger både byggekostnadene for å bygge (alle den tid det å bygge er en svært så kapitalkrevende virksomhet). Tilbudet av nye boliger går derfor ned. Folk med faste inntekter kan også by mindre for en bolig jo høyere boliglånsrenten måtte gå. Slik reduseres etterspørselen etter boliger.

Både lavere tilbud og etterspørsel etter nye boliger gir mindre boligbygging. Og etter at renten kom markert fra 2021 av har da også boligbyggingen falt med 30–40 prosent.

Redusert boligbygging leder i sin tur til mangel på utleieboliger. Da stiger husleiene. Ikke sånn med en gang, etter at renten er blitt satt opp, men etter noen år med lavere boligbygging enn normalt. Sterk husleievekst nå på nyåret, er drevet frem av lav boligbygging i kjølvannet av de store rentehevingene i 2021–23.